Kanskje verdens lengste setning, eller ikke - Jon Fosse lar det stå til uten punktum...så

I en mørkere og mørkere verden - hvor et helt folk - i det minste et flertall - gir makten over til et regime som i løpet av uker skaker en hel samfunnsorden og mørklegger et minne om "ET VI" i internasjonal solidaritet og humanitet, og i dette bildet dukker ET LYS opp i en katedral i Washington og sier de bevingede ordene som vi har hatt felles i 2000 år - men som plutselig låt nye og friske - verden var med ett ikke bare fullstendig gal og brutal - noen reiste seg ydmykt og sterkt opp med en brennende fakkel i hånden - moral og etikk fra de hellige skrifter tolket inn i vår tid - som skremmende nok ligner helt på tiden de var skrevet inn i - og sammenfallende med førkristen tid for den sakens skyld - for vi rikker oss tydeligvis ikke mange millimeter som menneskehet - vi forblindes like mye av gode tider og økt kjøpekraft som av høye renter og strømutgifter - og imigrasjon har skylden for det meste som går galt, tross behovet for flere varme hender - men evnen til å stikke hodet i sanden er fortsatt inntakt på begge sider av kjølen - mantraet "ALDRI MER" har falt som dau sild på tørr havbunn - "Det är synd om människorna" (August Strindberg, fra Et Drömspel) kan stå som en oppsummering - og når USA boikotter G20 møtet i Sør-Afrika fordi temaet internasjonal solidaritet bryter med amerikanske verdier - da har gangsynet gått i svart - og når det stadig drar seg til av de utroligste scenarier - mørkner det rundt oss - og mens vi snubler oss fram forsterkes skinnet fra fakkelen - for mørket gir lyset større kraft - det gir håp, enten den kommer fra en episkopal biskop eller fra frihetsgudinnen - før de begge eventuelt blir demontert og sparket - so help us God - AMEN            

Drawing from the Wells that Sustain Us

by Bishop Mariann | Feb 20, 2025 - Les hele talen HER

"Uansett hvordan man føler for endringene i den føderale regjeringen, har innvirkningen på mange i menighetene våre og lokalsamfunnene vi betjener vært dramatisk. Liv og levebrød er i ferd med å snu. Jeg takker for den pastorale omsorgen våre presteskap og lekledere yter i denne tiden, og jeg forplikter bispedømmets ressurser til å støtte dere på alle måter vi kan.

Jeg har gått tilbake til alt jeg har lært om motstandskraft – den mystiske åndelige og fysiske kapasiteten som gjør mennesker og alt liv i stand til å tilpasse seg og vokse seg sterkere gjennom motgang.

Resiliens, som en av lærerne mine beskrev det, er naturens fantasifulle respons på utfordringer. Det er det som gjør en organisme – det være seg en celle, et tre eller et menneske – i stand til å reversere og utvikle seg i møte med ytre krefter som ellers ville true dens integritet. Som healing er motstandskraft en naturlig kapasitet i livets tjeneste. Det er aspektet av oss selv som har med repertoar å gjøre – bredden av responser vi gir til endrede omstendigheter som gjør oss i stand til å tilpasse oss."

- Utdrag fra talen biskop Budde holdt 20. februar